Deppe post…

I dag sitter jeg i solen og depper. Fristene for å søke visum og internat nærmer seg og med mindre jeg får 100 000 plutselig inn på konto kan ikke jeg søke noen av delen 😦 Normalt sett hjelper det å fordype seg i tegning, men i dag er hverken hjerte eller sjel med og jeg klarer ikke å få til noe brukbart. Og det gjør meg enda mer deppa. Ond sirkel. Når man depper må man ha deppe musikk, og en sang beskriver spesielt godt hvordan jeg føler meg for tiden. James Walker sin sang “Down”

http://m.youtube.com/watch?v=VvGYYg40Ijw

Nå er jeg ikke så langt nede at jeg gir opp, og et parti i Demi Lovatos sang “Skyscraper” beskriver i grunnen meg veldig godt:

“You can take everything I have
You can break everything I am
Like I’m made of glass
Like I’m made of paper

Go on and try to tear me down
I will be rising from the ground
Like a skyscraper, like a skyscraper”

For jeg lar meg ikke knekke av litt motstand, ikke av noe. Veien er kanskje blitt brattere og mer svingete, men ikke uoverkommelig.

Siden livet mitt ikke er på øverste hylle for tiden er jeg veldig glad for at jeg har ting å se frem mot i sommer. Bjørgvin Marknad om 12 dager som jeg gleder meg veldig til, en helg på kvamskogen med bestevenninnen min med fjellturer i juni, skal kanskje en tur til Gudvangen i juli, Harudes vikingmarked på Lygra i juli, kanskje en tur til Trondheim med min søster og høydepunktet: tre døgn i Manchester første helgen i august! Det blir med min bestevenninne og to herlige jenter fra Troms vi treffer for første gang der. Gleder meg enormt til det, og til vår andre (tredje) Skype date i kveld. Jeg håper også at jeg får til en tur til min tyske venninne som studerer i Edinburgh, er ett år siden jeg så henne sist.

Gjør mitt beste for å fokusere på alt det positive som skjer, ellers kommer jeg til å stupe rett ned i avgrunnen. Men nå skal jeg avslutte og deppe videre med fuglekvitringen og musikken 🙂

P.S. For dem som ikke gadd å høre sangen men er interessert i hvorfor teksten passer med livet mitt:

“I don’t know where I’m at
I’m standing at the back
And I’m tired of waiting
Waiting here in line, hoping that I’ll find what I’ve been chasing.

I shot for the sky
I’m stuck on the ground
So why do I try, I know I’m gonna fall down
I thought I could fly, so why did I drown?
Never know why it’s coming down, down, down.

I’m not ready to let go
Cause then I’d never know
What I could be missing
But I’m missing way too much
So when do I give up, what I’ve been wishing for.

I shot for the sky
I’m stuck on the ground
So why do I try, I know I’m gonna fall down
I thought I could fly, so why did I drown?
I’ll never know why it’s coming down, down, down.
Oh I am going down, down, down
Can’t find another way around
And I don’t want to hear the sound, of losing what I never found.

I shot for the sky
I’m stuck on the ground
So why do I try, I know I’m gonna fall down
I thought I could fly, so why did I drown?
I never know why it’s coming down, down, down.

I shot for the sky
I’m stuck on the ground
So why do I try, I know I’m gonna fall down
I thought I could fly, so why did I drown?
It’s coming down, down, down.”

Advertisements

En introduksjon av meg og hva denne bloggen sentreres rundt, du finner det også på “Om meg” siden :)

Howdy

Hei på deg!

Jeg er en jente på 22 som holder på med å utdanne meg til kostymesyer. Eller, det er det jeg prøver på. Jeg heter Katrine forresten, og skal nå fortelle litt om min studie situasjon. Denne bloggen kommer til å være sentrert rundt alt som har med dette å gjøre, men la oss komme i gang.

Jeg har fullført tre års videregående og har oppnådd generell studiekompetanse, noe man trenger for å kunne studere i utlandet. Og det er her problemene begynner. Jeg skal studere i England, og søkte på bachelor studiet Costume Interpretation på Wimbledon College of Art. Under telefon intervju med skolen fikk jeg høre mye positivt rundt portefolien jeg sendte med søknaden, og at jeg hadde mye potensiale, men…. (det er alltid et men, ikke sant?) de kunne ikke ta meg inn uten et Foundation Diploma. Dette kan man få ved å gå ett år på Camberwell College of Arts og ta kurset Foundation Diploma in Art and Design. I grunnen ikke noe stort hinder i og med at jeg fikk tilbud om plass der på telefonen og det var i tillegg et ubetinget tilbud. Etter at telefonen var lagt på og spenningen og gleden hadde lagt seg litt, var neste skritt å undersøke hvor mye lån jeg kunne få til å dekke gildet. Ikke et eneste øre. Kurset regnes som ett forkurs, og blir derfor ikke støttet av lånekassen, men selve bachelor studiet kan jeg få støtte til. Men hvordan skal jeg kunne begynne med den uten forkurset som jeg må ha for å komme inn?

Så i stedet for å fortsette utdannelsen høsten 2012 som planlagt, ble jeg nå gående hjemme og prøve å få meg jobb av noe slag. Nevnte jeg at skolepengene alene kommer på £10 915? Det tilsvarer ca. 100 500 NOK (14/5-13). Dette har jeg jobbet for å spare opp penger til på egenhånd. For jeg skal ha den utdannelsen. Men det er ikke bare skolepengene jeg må spare opp til på egenhånd, for internatet kommer på ca. 55 000 NOK, og i tillegg kommer utgifter for skolemateriell, mat, transport osv. Vips, så er målet mitt å tjene opp ca 250 000 NOK. For jeg må ha såpass på bok så jeg ikke går på en smell midt i studiene.

Jeg søkte om utsettelse på plassen til høsten 2013, og det nærmer seg med stormskritt, fristene for å søke internatplass og visum. Og jeg har akkurat klart å spare opp nok til skoleavgiften. Det vil si at jeg fremdeles mangler ca. 150 000 før jeg kan begynne studiene mine. Det er med tungt hjerte jeg innser at det ikke vil bli noe av i år heller. Så jeg prøver så godt jeg kan å akseptere at jeg må jobbe enda ett år. To år av livet mitt i stillestående, kun fordi jeg ikke får lån. Jeg kunne begynt første året på bachelor studiet til høsten, men her går jeg, med plass på studiet og alt, og gjør mitt beste for å spare opp penger. Hvis jeg ikke begynner Foundation studiet i september, mister jeg plassen og må søke helt på nytt. Lage ny portefolie, søknad og antakelig må jeg ha en ny språktest også.

Må bare si at jeg har full forståelse for at ungdommen gir opp når du får murveggen slengt i fjeset på denne måten. At ungdom som faktisk vet hva de vil, og har lyst til å ta videre utdanning, gir det opp når systemet motarbeider deg. Jeg tviler på at jeg er alene i min situasjon, og synes det er for dumt at våre liv blir satt på vent på grunn av noe sånt som dette. Ser venner som drar på folkehøyskole og har et kjempe kjekt år der, og får støtte av lånekassen. Hvordan kan det da ha seg at ett forkurs til høyere utdanning ikke blir støttet? Det er et fulltids studie på 33 uker, og et inntakskrav på et bachelor studie. Det gir ingen mening.

Noen vil kanskje si at jeg kan ta en tilsvarende utdannelse i Norge, men det er da snakk om to år i lære, og det finnes kun ett par læreplasser i Norge. Man må da vente på en ledig plass, og det er ikke sikkert man er så heldig at man får den en gang. Bachelor studiet er over tre år på skole med lærere og samarbeid med bedrifter. Kan trygt si at jeg er ganske irritert på lånekassens system, og vil påpeke at regelverket kunne trenge en oppussing.

Sånn, der har du bakgrunnen for alle mine fremtidige irriterte, deprimerte og frustrerte poster på denne bloggen. Nå når alt det negative er blitt luftet, så kan jeg nevne at jeg brenner for denne utdannelsen. Dette er noe jeg virkelig vil, og jeg har allerede jobbet i ett år for å kunne realisere den, og jeg jobber ett år til om jeg må. Jeg gir ikke opp selv om jeg slår hodet i murveggen. Hvis jeg gir opp, hva står jeg igjen med da? Knuste drømmer og ingen anelse om hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jeg er kanskje nedfor akkurat nå, skuffet og frustrert, men jeg er hverken knekt eller nedbrutt. Jeg vet hva jeg vil, og hva drømmene mine er, og det er jeg villig til å jobbe og kjempe for. For når alt kommer til alt, jeg vet det er verdt det i lengden.

Første post!

Følte at denne siden var så tom at jeg bare må legge ut en start post 😛 Det får bli et bilde i dag tror jeg 🙂 La meg presentere mitt kransekake kostyme som jeg lagde til en russefest 🙂 Designet, konstruert og sydd av meg. Hadde denne med i portefolien, og kan trygt si at det var den som gjorde mest intrykk 🙂 Hatten lagde jeg selv også.

Image