Litt papp her, teip der og hva får man da?

Nei, det er ikke godt å si. Det kan være så mangt det, men i mitt tilfelle skal det bli et instrument. Og jeg har laget meg en pappeske fylt med en slags nagler i metall. Den lager lyd, så det er et instrument. Jeg holder også på med et annet lite lyd prosjekt, men det er hemmelig inntil videre.

I dag har vi jobbet videre med presentasjonen vår, og vi fikk et nytt medlem i gruppen, en jente fra Usbekistan. Vi vandret litt ute for å lete etter andre ting enn papp som kunne lage lyd, og lyktes med det i skolens bakgård. Utrolig hva man kan finne når man trenger noe til å bråke med. Hvert enkelt instrument er i ferd med å bli ett stort et, og vi skal finne ut hvordan vi skal bruke det i morgen.

image

Det er fascinerende hvor mange forskjellige ideer og løsninger folk kommer opp med på samme oppgaven. Viser hvor mange forskjellige måter å tenke på som finnes. Hvis du noensinne har lurt på hvordan et studio ser ut under en skapelses prosess, så er det noe alla dette:

image

Bygningen vi holder til i ser slik ut fra utsiden:

image

Og naboen rett over gaten ser slik ut:

image

image

Det er en del fine bygninger i området.

image

Alt i alt en god dag, avrundet med koselig filmkveld i tv rommet med de andre studentene. Spennende hva morgendagen vil bringe 🙂

Advertisements

Så var jeg i gang!

Det har skjedd mye på få dager. Lørdag var den store dagen hvor jeg drasset med meg tre kofferter og sjekket ut av Bankside House hvor jeg oppholdt meg i to uker. Etter å ha sjekket ut og klart å bestille taxi, spiste jeg frokosten (to croissanter) jeg hadde kjøpt når jeg tok ut kontanter til taxien. Bilen kom omsider rullende inn foran inngangen og kofferter ble lesset inn før vi satt oss i bilen og fant ut hvor jeg skulle. Ca 20 minutter senere står jeg utenfor Sir John Cass Hall, mitt nye hjem det neste året.

image

Så fikk jeg flyttet alle tre koffertene innenfor og ble møtt av Allan, chief executive. En liten omvisning av fasiliteter før jeg fikk nøkler og betalte leien frem til jul. Så var det opp trappene til toppetasjen, jeg fikk litt hjelp, og en kjapp omvisning der av UAL’s Social Programme representanten og en annen. Rommet er lite, men koselig. Selv om det er trangt om plassen i de tre skuffene jeg bruker til klær. Og du kan se et lite svart kjøleskap der, det er det eneste kjøleskapet vi har…

image

Jeg måtte en tur ut og kjøpe et par ting, som dyne, pute, noen håndklær og klessbøyler. Pimark er kjekt å ha! Det tar tid å pakke ut tre kofferter og finne ut hvor man skal gjøre av alt sammen, men jeg kom nå i mål til slutt.

image

image

image

image

image

image

Sir John Cass Hall ligger i Hackney, som er i Øst-London. Det er ikke langt til Victoria Park, som jeg gleder meg til å undersøke nærmere.

Kjøkkenet er rent og pent, og blir rengjort hver dag. Vi har en stor fryser med åtte skuffer som skal deles på ti personer… får vel satse på at det går det også.

image

image

image

Og når man får tilbud om å forsyne seg av kjøkkenredskaper helt gratis, så sier man ikke nei!

image

Når jeg sjekket inn ved ankomsten min, fikk jeg en boks, en velkomstgave fra skolen.

image

image

Oppi der fant jeg en energi drikk, en pakke nudler, en liten godtepose, en lokal guide snekket sammen av skolens sosiale team, et simkort og et annet kort jeg ikke har undersøkt nærmere enda. Simkortet var veldig praktisk, da de hadde supre og veldig billige løsninger, og voila så hadde jeg fått meg engelsk nummer. Kommer aldri til å huske alle de tallene!

Etter utpakking og innredning var det velkomst party på oppholdsrommet for UAL studentene (stort sett bare vi som har flyttet inn så langt) med gratis pizza og drikke. Dette ble arrangert av skolens sosiale team. (UAL har visstnok UK’s mest aktive Social Programme, som det heter, og de arrangerer sosiale arrangementer på internatene for sine elever). Det var en hyggelig kveld hvor vi fikk hilst på hverandre og begynt å bli litt kjent.

Søndag ble en avslappende dag, med litt justeringer i innredningen, en handletur til Tescoen rett rundt hjørnet og handlet noen småting jeg trengte. Som glass og litt mat. Jeg møtte en annen norsk jente som bor borti gangen, og som jeg ble litt bedre kjent med senere på kvelden når vi ble med på velkomst festen. Hva kan jeg si? Gratis middag og sosialt samvær. Det var kommet noen nye fjes og det ble nok en koselig kveld. Når mangen for på fest (det er sinnsykt mange Freshers fester ute og går) ble jeg sittende og prate med en hyggelig britisk jente som heter Eliza. Nok en hyggelig kveld.

Mandag var det opp tidlig og komme seg av gårde til skolen. Jeg tok overgunnen, og jeg har nå opplevd hvordan det må føles i en sardinboks, når det er så mange folk at man ikke trenger å holde seg fast for å bli stående oppreist når toget starter og stopper. Fremme på Peckham Rye klarte jeg å finne en buss som gikk til universitetet, men la oss si det sånn, med den trafikken hadde det vært fortere å gå. Men frem kom jeg nå.

image

Før man kan starte skolegangen må man gjennom en liten prosess som de kaller “enrolment”. Her går de igjennom dokumentene du brukte når du søkte om plassen, tar fotokopier, og samler inn litt info som telefonnummer. Jeg fikk æren av å betale resten av skolepengene, jeg betalte depositumet før jeg dro til England, og vips for 96 000 ut av kontoen min. Et litt deprimerende øyeblikk. Etter det var i orden kunne jeg sette meg i køen for å få student ID-en min, også var jeg  ferdig. En kjapp tur ned i kunstbutikken i kjelleren og kjøpe startpakken før jeg satte kursen tilbake mot stasjonen.

Jeg klarte å holde kursen rimelig bra, og fikk tatt en svipptur innom en poundshop (en butikk hvor topp prisen er ett pund), hvor jeg fikk anskaffet et par ting som fremdeles manglet til kjøkken og rom, før jeg fortsatte videre. Og videre og videre. Et øyeblikks fortvilelse mens jeg prøvde å finne ut hvor i alle dager jeg var havnet, før jeg oppdaget at jeg hadde oversett skiltet inn til overgrunnen og gått noen hundre meter forbi. Vel inne tok jeg en bomtur på et tog, og hoppet av på neste stasjon og ventet på riktig kollektiv tjeneste.

Når jeg endelig var tilbake på rommet mitt var bena godt slitne og jeg var sulten som en ulv. Så da ble det en liten hvilepause og et lite middagsmåltid. Nudlene smakte godt de. (Gratis middag enda en dag.) Så dro jeg sammen med to andre jenter for å være med på Jack The Ripper Tour i Whitechapel. Noe som var svært interessant. Guiden, Lindsay Siviter, kunne sakene godt. Hun har jobbet med BBC på dokumentarer og driver med grundig researching på temaet, og underveis mens vi vandret i gatene og stod på stedene de stakkars kvinnene ble brutalt myrdet, fikk vi høre fakta, se bilder av både gatene og ofrene, og fikk høre de siste nye faktaene som var kommet frem i lyset. På et tidspunkt fikk vi se bilde av et brev som nylig var kommet frem, som er svært sannsynlig er fra den faktiske morderen. Med andre ord, svært spennende og lærerikt.

Tirsdag ble en rolig dag med en sen start, og planlegging av meny og skriving av handleliste. Etter det var det ut og handle inn, og vandre rundt i butikken mens jeg prøvde å finne ut hva alt sammen var for noe. Og nøye vurdering av de forskjellige merkene og prisene. Totalt ble det en prislapp på £56 for 39 varer. Syns ikke det ble så gale. Har nå kjøpt inn nødvendige ting som salt, pepper, annet krydder, ris, pasta osv, samt store pakker med diverse kjøtt som ble merket og for rett i frysen. Satser på at jeg har litt middager en stund. Middagen ble en hurtig ferdig pose, som jeg ikke kommer til å prøve igjen.

image

Onsdag, første skoledag. Jeg drasset med meg utstyret og fant frem til riktig rom. På foundation kurset er det rundt 650 studenter, fordelt i mindre grupper på forskjellige rom. Takk og lov, jeg lurte litt på hvordan det skulle gått med 650 studenter i ett rom. Inne på rommet hilste jeg på de andre som var kommet, og vi tok den obligatoriske runden med navn og hvor man kommer fra. På det tidspunktet var vi åtte i rommet, hvor av en var fra England og resten fra forskjellige land. Senere, når alle var kommet og vi hadde møtt “lærerne” og blitt proppet full av informasjon, ble vi delt inn i grupper og fikk et prosjekt med tidsfrist fredag. Oppgaven består av ordet stikkordet “play” og vi skal lage en eller annen form for presentasjon som skal gjennomføres på fredag. Lykke til!

Gruppen min består av fire, inkludert meg, og det er en fra Hellas, en fra Frankrike og en fra Slovakia. En ganske internasjonal gruppe med andre ord. Vi klarte å komme opp med et par ideer, hvor noen ble vraket og vi til slutt kom frem til at vi ville ha lyd som tema. Mer vil jeg ikke si enda 😉

Vel hjemme igjen, måtte jeg en kjapp tur å handle brød og melk til matpakken og frokosten, før jeg bestemte meg for hva jeg ville ha til middag. Jeg sendte en melding til Eliza for å høre om hun var opptatt med noe, og det endte opp med at jeg pakket med meg panner, fat og mat ned på kjøkkenet hennes og så lagde vi mat i fellesskap mens vi maste og ble bedre kjent. Middagen ble spagetti og parmesan skinke surret sammen med løk på stekepannen. Og med litt oregano og basilikum også. Et velsmakende måltid, og mye hyggeligere enn å stå muttens alene på kjøkkenet her oppe. En artig dag, og jeg ser frem til å fortsette med prosjektet i morgen. Fikk en god ide på vei hjem :3