You’re in for a “treat”….

Så etter en god natts søvn var det en ny fin dag som ventet på oss. Vi spiste frokost og for av sted til undergrunnen, vi husket veien uten problemer, og så finne ut hvilken billett man skulle kjøpe. Vi endte opp med day travelcards og fant veien ned til riktig linje, i riktig retning. Det er fremdeles noe forvirrende, men jeg er blitt relativt god på å bruke billetten i maskinene, så da satser jeg på at jeg finner ut av resten etter hvert. På vei til dagens aktivitet fikk jeg anledning til å ta litt bilder. Jeg spiller turist-kortet fullt ut og kan da tillate meg ting som dette:

image

Litt lengre ned i gaten, og etter flere svipp turer innom forskjellige suvenir butikker, fikk jeg se første gjenstand som gav meg en følelse av at, ja, jeg er i London.

20140824_115841

Altså, jeg visste at London Eye var stor, men ikke sååå stor!

20140824_122406

Og da vi rundet hjørnet på bygningen, og fikk se hva som lå på andre siden av Temsen, da visste jeg 100% sikkert at jeg var i London.

20140824_122824

20140824_122915

 

20140824_12292120140824_122840

 

20140824_122902

 

 

20140824_122939

 

 

 

Å endelig få se det synet i virkeligheten fylte meg med frydefull beundring. Du vet når du har sett noe utallige ganger på tv, film,postkort og bilder? Den følelsen når du endelig ser det med dine egne øyne, den er ikke lett å beskrive, men jeg har en dekkende en: jeg fangirlet med et stoooort smil om munnen. Når jeg klarte å dra blikket tilbake til denne siden av Temsen kunne vi fortsette til vår egentlige destinasjon, The London Dungeon.

Jeg for inn i køen for å hente våre forhåndsbestilte billetter, og en skuespiller som stod ved siden av køen lurte på om jeg hadde et maskin våpen i vesken min. Jeg gispet og spilte med, og under samtalen avslørte han at jeg var, som han sa: in for a “treat”. Vi ble enige om at det var en “terrifying treat”. Turen igjennom attraksjonen skal jeg ikke si så mye om, annet enn at jeg hadde det kjempegøy og at når de sier du blir våt, så mener de det. Jeg var søkk gjennomvåt på hele venstre siden og vrei klærne med jevne mellomrom en god stund. Etter at vi hadde kommet trygt ut fra fangehullet fant vi en Subway og fikk oss litt lunsj før vi tok undergrunnen til Oxford Street. Her gikk vi og vandret litt, stakk innom et par butikker og jeg fikk et nytt øyeblikk med fangirling. Jeg fikk nemlig øye på et av universitetene til University of the Arts London! UAL har tilsammen seks forskjellige universiteter, hvert har sine spesialområder. Det jeg fant i forgårs var London College of Fashion. Jeg skal gå på Camberwell College of Arts.

20140824_163146

 

 

Underveis ble vi jo litt sulten og da fant vi oss en pub hvor vi bestilte middag.

20140824_191723              20140824_182247

 

Når vi kom ut igjen på Oxford Street var det begynt å skumre, og da får man noen stilitge bilder.

 

 

20140824_202020

20140824_202040             20140824_202057           20140824_202047  

Vi var godt sliten når vi kom tilbake til rommet den kvelden. Og selv om det var søndag, så var det mange åpne butikker, og pappa kunne kjøpe seg et par øl. Ikke helt som i Norge, nei.

I forgårs var det Madame Tussauds som var på programmet, og vi tok undergrunnen til Baker Street. Når vi gikk av på undergrunnen møtte dette synet oss:

20140824_161147                20140825_193716

 

                              Og når vi kom ut på gaten:

20140825_135320

 

Vi var definitivt i Baker Street. Siden vi var smarte å ha forhåndsbestilte billetter seilte vi forbi hele køen og rett inn. Herlig!

20140825_140238                                      20140825_141935 Gud!

20140825_141809  20140825_142108 20140825_142513 20140825_142527 20140825_14254020140825_14380120140825_14275120140825_150018

20140825_142613  20140825_142809 20140825_142934 20140825_142946 20140825_143714   20140825_145714 20140825_145725 20140825_145744 20140825_145818 20140825_145830 20140825_145841  20140825_150054 20140825_150109 20140825_150128  20140825_150142 20140825_150152 20140825_150309

 

Madame Tussauds:

 

 

 

20140825_150244

 

20140825_150639 20140825_15523220140825_150921 20140825_151937 20140825_144641

Denne pustet….                             20140825_151947                                                  20140825_151954

20140825_151959 20140825_152015 20140825_152030 20140825_152131  20140825_154724 20140825_15500220140825_152148

 

Når det var gjort gikk vi innom et pr suvenir butikker, som seg hør og bør for en turist, og fikk gjort litt vindus shopping før vi fant et sted og spise. Vi var godt slitne når vi endelig var tilbake på rommet, og sovnet fort når hodet traff puten.

 

 

I går var vi på Kings Cross og fant platform 9 ¾. Eller, vi fant Harry Potter butikken på den fiksjonelle platform 9¾. Som i grunnen er godt nok for meg! Jeg har vokst opp med Harry Potter bøkene og filmene, så å gå inn i den butikken var som å sende en fem åring i godtebutikken. Det var mye fint og som fan kunne man jo tenke seg litt av hvert, men lommeboken sier nei, og jeg var flink i går. Jeg kjøpte det jeg har hatt lyst på siden jeg leste første boken som 9-10 åring, nemlig en tryllestav. Ja, jeg prøvde hver eneste tryllestav de hadde i butikken. Og jeg slang med en billett til Galtvort Ekspressen og to pins med Galtvort emblemet og Griffing emblemet. Barnet i meg er godt fornøyd for en stund nå.

2014-08-26 14.56.33                 2014-08-26 13.57.43

 

I dag har vi planlagt noe jeg gleder meg veldig til, og kameraet er ladet og klart. Så får dere se hva det er i neste post 😉

 

Advertisements

Et nytt kapittel

I dag starter et helt nytt kapittel i livet mitt. Jeg flytter ut av det varme trygget hjemmet hos mamma og pappa, til et helt annet land. Fra et lite landlig samfunn til London. Det er en stor overgang, ingen tvil om det, men også ufattelig spennende! Med to kofferter, en kabinkoffert og en noe tung håndveske er jeg på vei til flyplassen. Det er mye som må med når man flytter. Det er også noe man må gjøre når man drar vekk sånn som dette, man må si ha det. En av de mindre gøye sidene ved å flytte. Jeg har sagt ha det til venner, kolleger, og familie. Å si ha det til mamma før vi satt oss i bilen for å kjøre til flyplassen var ikke lett, og det var tårer innvolvert. Jeg kommer til å savne henne masse!

På flyet ble det en del fnising og tull med min søster, som kan ha gått utover pappa sin høneblund. Når innflygingen over London tok sted ble det en del iver mens vi så etter landemerker langs Temsen og jeg tror jeg fikk et glimt av området jeg skal bo i. Tror jeg. Så var det å rulle av flyet, gjennom passkontrollen og ned til bagasje båndet og vente på fire store kofferter. En tralle kommer godt med i de tilfellene. Med all bagasje trygt stablet og trillende med oss var det å finne ut hvordan vi skulle komme oss fra Heathrow til London. Etter litt hjelp fikk vi kjøpt billetter til undergrunnen og karret oss ned til perrongen. Jeg kan fortelle deg at det ikke er bare bare å reise med undergrunnen når du sleper på seks kofferter. Og spesielt ikke når den ene har fire hjul og begynte å rulle nedover midtgangen i det vognen begynte å kjøre. Den kom heldigvis ikke langt. Så etter 17 stopp var det å skifte linje, og etter 3 nye stopp var det så å finne ut hvor vi var og hvordan vi skulle nå målet vårt.
Etter en liten vandretur fant vi frem, fikk sjekket inn og det var ufattelig deilig å komme på rommet og sette alt fra seg og puste ut. Fremme omsider. Når skuldrene var senket merket vi ekstra godt til rumlelydene fra magen, og vi fant et sted å spise like rundt hjørnet. En liten tur innom Tesco å fikse forsyninger også bar det tilbake og hive seg ned på sengene med bena høyt. Mens vi slappet av la vi litt planer for uken og bestilte billetter til forskjellige attraksjoner.

Det har vært en begivenhetsrik dag, men så absolutt en slitsom en. I morgen begynner moroa, og jeg gleder meg til å begynne og bli kjent med byen som blir en del av min nye hverdag. Kameraet er klart!

God natt fra meg og Nessie

image

Like før!

Med 8 dager igjen til avreise begynner det sakte men sikkert å gå opp for meg at jeg har klart det. Jeg har faktisk klart det! I kjølvannet av denne oppdagelsen kommer jeg på at det bare er 8 dager til jeg reiser… Har jeg husket alt jeg må gjøre før jeg drar? Er alt jeg må ordne med skolen og internatet før avreise gjort?

En kjapp titt på min “to-do” liste forteller meg at jeg har fire ting igjen som må gjøres.
1. Betale depositumet til skolen. Jeg er blitt rådet til å vente med dette til jeg har fått resultatet fra IELTS testen, som jeg tok på lørdag som var.
2. Forhåndsbestille utstyrspakke fra skolen. Den mailen burde ikke ta lang tid å skrive egentlig.
3. Journal utskrift. Må ta en telefon til fastlegen tror jeg.
4. NAV/folketrygden. Må bare fylle inn skjemaene så kan jeg sende dem og krysse denne av listen.
5. Ringe det nummeret i den mailen jeg fikk og få fikset problemet med innlogging på skolemailen. Ja, det har jeg utsatt lenge nok nå.

Heldigvis ikke så mye igjen på listen. Men det er mer enn nok. Man tenker liksom ikke så mye over hva som faktisk må ordnes når man søker, men i det øyeblikket du har fått plassen og mailen med informasjon… Og så, når man begynner å søke litt rundt på internett dukker det flere ting man ikke hadde tenkt på eller var klar over.

For eksempel: Jeg får ikke støtte fra Lånekassen og skal oppholde meg utenlands oppunder 12 måneder, da kan jeg stå i fare for å miste medlemskapet i folketrygden. Så da må jeg søke om å opprettholde medlemskapet.

Jeg har meldt fra til UD om mitt utenlands opphold, meldt meg inn i ANSA og kjøpt student forsikring der. Venter bare på forsikringspapirene. Bankkonto, det må jeg opprette i England, og siden jeg ikke får støtte fra Lånekassen trenger jeg ikke å tenke på gebyrer og sånt ved overføringer. Jeg kan bare overføre hele beløpet til den engelske kontoen med en gang. Kanskje jeg skal se litt på hvilke muligheter innenfor banker før jeg drar.

Pakke, ja. Klær, den haugen vokste svimlende fort! Og så kom dilemmaet når man har lagt til side alt man skal pakke, hva i alle dager skal jeg gå med i mellom tiden? Pakkelisten er lang, så vi får håpe at det går ned i koffertene også. Nå har jeg jo faktisk anledning til å benytte pappa og min søster Elisabeth sine kofferter også, og jeg har en liiiten mistanke om at det kan bli nødvendig.

De skal være med meg over og tilbringe den første uken i London, og vi har en liste med ting vi skal oppleve sammen. En liten ferie før jeg flytter inn på internatet og skolen begynner. Gleder meg stort!

Onsdag hadde jeg og min bestevenninne en felles “farvell-fest” hos meg sammen med et par nære venner, og vi storkoste oss! Hun flytter til Oslo i dag, og jeg gleder meg til vi begynner å utveksle opplevelsene våre. Vi utdanner oss begge innenfor samme yrkesområde, nemlig teater og film. Hun har valgt spesial effekter, og jeg er ganske sikker på at hun kommer til å stortrives med det!

Snart er det min tur til å legge ut på flyttefot, og tanken som oftest ruller igjennom hodet mitt er, endelig. Nå skjer det.

Den som jobber hardt kommer seg frem

Så etter to år med jobbing og sparing, og noen måneder til med jobbing vil jeg omsider ha spart opp nok til å betale både internat og skolepenger. Jeg har fått skoleplassen, og nå kan jeg, endelig, begynne å legge skikkelige planer! Og det beste er den følelsen av at jeg har klart det. Jeg har lyktes med å nå første steget av drømmen min. I lykkerus? Ikke i det hele tatt 😛

Jeg skal nå søke internat plass og har allerede sett meg ut det jeg helst vil bo på, som er 5 minutter fra skolen. Det vil komme på rundt 70 000, så jeg kan ikke være rundhåndet med pengene akkurat. Noe jeg har tenkt å undersøke er om jeg kan få jobbe litt ved siden av studiene, så jeg får spedd på sparekontoen litt. Jeg slipper visum siden Norge er med i EØS avtalen, så en ting mindre å tenke på. Det er overraskende mye man må tenke på forresten. Med studier i utlandet. Det er ting som å opprette bankkonto, registrere seg hos en lege og tannlege, helseforsikring, mobil abonnement, og sikkert andre ting jeg ikke har funnet ut av enda. Men hva betyr vel det når alt sammen er så spennende?

I første omgang blir det å søke internat, som jeg kan gjøre fra 8 mai. Søker jeg før 1 juni er jeg garantert plass på et av universitets mange internater rundt om i Londons området. Jeg har allerede begynt å tenke over hva jeg har lyst å ha med meg. Og insett at jeg må revurdere det meste, da alt i innholdet i bokhyllen kommer til sende overvekten på flybagasjen til himmels. Og da var jeg ikke kommet til symaskinene og stereoanlegget…eller samlingen med historiske kostymedramaer. Jepp, en revurdering er høyst nødvendig her. Men jeg kan ikke dra uten buen, eller håndarbeids redskapene mine. Buen er nå ikke tung i hvert fall. Får jeg den ned i kofferten? Nei. Hmpf! Hvor er Mary Poppins sin veske når man trenger den?

Jaja. Slipper å tenke på ting som sengetøy og kjøkken redskaper, håndklær osv. Det fins startpakker for studenter man kan bestille og få levert til internatet. Også har man jo alltids Ikea 🙂

Oh herlige fryd! Jeg skal flytte til England og studere. Hvis ikke det er spennende så vet ikke jeg! 8 september er den store dagen, da begynner jeg på universitetet. Og jeg flytter bort 1-2 uker før. Slutten av august virker veldig langt unna akkurat nå, men med tanke på alt jeg må forberede så er det gjerne like greit 🙂

Jeg kommer til å oppdatere bloggen her med jevne mellomrom og ta dere med på reisen mot min store drøm. Bachelor i Costume Interpretaion, forhåpentligvis er jeg der om ca 4 år. Men jeg tar ett år av gangen, og første året har jeg jobbet hardt for å få til. Nå skjer det, og Foundation Diploma in Art & Design på Camberwell College of Arts kan føres opp i årets kalender.

Til neste oppdatering kommer, god påske!

Deprimerende måned dette ble…

Ja, nå er sommeren snart ferdig og høsten står for dør. Alle de kjekke tingene som har oppholdt meg i ferien er over og jeg har nå satt meg ned for å søke jobb. Lettere sagt enn gjort, og så må man selvfølgelig få seg et slag i trynet etter så mange fantastiske opplevelser de siste månedene. Fikk mail fra skolen i dag med joining letter, equipment list osv… Kan trygt si jeg ble brutalt slengt tilbake til den kalde harde virkeligheten. Det er skikkelig frustrerende å sitte her med skoleplassen i fanget, for andre år på rad, og ikke kunne komme i gang. Og samtidig se alle vennene mine fortsette eller begynne på sin utdannelse. Det er rett og slett deprimerende. Til alle som gir opp og får seg en eller annen jobb i stedet, jeg forstår dere så altfor godt. Håper bare jeg får en jobb snart, og jeg må begynne å bygge opp en ny portefølje også. Flotte greier. 

Jeg skal avslutte denne posten før jeg blir hissig tror jeg.

Deppe post…

I dag sitter jeg i solen og depper. Fristene for å søke visum og internat nærmer seg og med mindre jeg får 100 000 plutselig inn på konto kan ikke jeg søke noen av delen 😦 Normalt sett hjelper det å fordype seg i tegning, men i dag er hverken hjerte eller sjel med og jeg klarer ikke å få til noe brukbart. Og det gjør meg enda mer deppa. Ond sirkel. Når man depper må man ha deppe musikk, og en sang beskriver spesielt godt hvordan jeg føler meg for tiden. James Walker sin sang “Down”

http://m.youtube.com/watch?v=VvGYYg40Ijw

Nå er jeg ikke så langt nede at jeg gir opp, og et parti i Demi Lovatos sang “Skyscraper” beskriver i grunnen meg veldig godt:

“You can take everything I have
You can break everything I am
Like I’m made of glass
Like I’m made of paper

Go on and try to tear me down
I will be rising from the ground
Like a skyscraper, like a skyscraper”

For jeg lar meg ikke knekke av litt motstand, ikke av noe. Veien er kanskje blitt brattere og mer svingete, men ikke uoverkommelig.

Siden livet mitt ikke er på øverste hylle for tiden er jeg veldig glad for at jeg har ting å se frem mot i sommer. Bjørgvin Marknad om 12 dager som jeg gleder meg veldig til, en helg på kvamskogen med bestevenninnen min med fjellturer i juni, skal kanskje en tur til Gudvangen i juli, Harudes vikingmarked på Lygra i juli, kanskje en tur til Trondheim med min søster og høydepunktet: tre døgn i Manchester første helgen i august! Det blir med min bestevenninne og to herlige jenter fra Troms vi treffer for første gang der. Gleder meg enormt til det, og til vår andre (tredje) Skype date i kveld. Jeg håper også at jeg får til en tur til min tyske venninne som studerer i Edinburgh, er ett år siden jeg så henne sist.

Gjør mitt beste for å fokusere på alt det positive som skjer, ellers kommer jeg til å stupe rett ned i avgrunnen. Men nå skal jeg avslutte og deppe videre med fuglekvitringen og musikken 🙂

P.S. For dem som ikke gadd å høre sangen men er interessert i hvorfor teksten passer med livet mitt:

“I don’t know where I’m at
I’m standing at the back
And I’m tired of waiting
Waiting here in line, hoping that I’ll find what I’ve been chasing.

I shot for the sky
I’m stuck on the ground
So why do I try, I know I’m gonna fall down
I thought I could fly, so why did I drown?
Never know why it’s coming down, down, down.

I’m not ready to let go
Cause then I’d never know
What I could be missing
But I’m missing way too much
So when do I give up, what I’ve been wishing for.

I shot for the sky
I’m stuck on the ground
So why do I try, I know I’m gonna fall down
I thought I could fly, so why did I drown?
I’ll never know why it’s coming down, down, down.
Oh I am going down, down, down
Can’t find another way around
And I don’t want to hear the sound, of losing what I never found.

I shot for the sky
I’m stuck on the ground
So why do I try, I know I’m gonna fall down
I thought I could fly, so why did I drown?
I never know why it’s coming down, down, down.

I shot for the sky
I’m stuck on the ground
So why do I try, I know I’m gonna fall down
I thought I could fly, so why did I drown?
It’s coming down, down, down.”

En introduksjon av meg og hva denne bloggen sentreres rundt, du finner det også på “Om meg” siden :)

Howdy

Hei på deg!

Jeg er en jente på 22 som holder på med å utdanne meg til kostymesyer. Eller, det er det jeg prøver på. Jeg heter Katrine forresten, og skal nå fortelle litt om min studie situasjon. Denne bloggen kommer til å være sentrert rundt alt som har med dette å gjøre, men la oss komme i gang.

Jeg har fullført tre års videregående og har oppnådd generell studiekompetanse, noe man trenger for å kunne studere i utlandet. Og det er her problemene begynner. Jeg skal studere i England, og søkte på bachelor studiet Costume Interpretation på Wimbledon College of Art. Under telefon intervju med skolen fikk jeg høre mye positivt rundt portefolien jeg sendte med søknaden, og at jeg hadde mye potensiale, men…. (det er alltid et men, ikke sant?) de kunne ikke ta meg inn uten et Foundation Diploma. Dette kan man få ved å gå ett år på Camberwell College of Arts og ta kurset Foundation Diploma in Art and Design. I grunnen ikke noe stort hinder i og med at jeg fikk tilbud om plass der på telefonen og det var i tillegg et ubetinget tilbud. Etter at telefonen var lagt på og spenningen og gleden hadde lagt seg litt, var neste skritt å undersøke hvor mye lån jeg kunne få til å dekke gildet. Ikke et eneste øre. Kurset regnes som ett forkurs, og blir derfor ikke støttet av lånekassen, men selve bachelor studiet kan jeg få støtte til. Men hvordan skal jeg kunne begynne med den uten forkurset som jeg må ha for å komme inn?

Så i stedet for å fortsette utdannelsen høsten 2012 som planlagt, ble jeg nå gående hjemme og prøve å få meg jobb av noe slag. Nevnte jeg at skolepengene alene kommer på £10 915? Det tilsvarer ca. 100 500 NOK (14/5-13). Dette har jeg jobbet for å spare opp penger til på egenhånd. For jeg skal ha den utdannelsen. Men det er ikke bare skolepengene jeg må spare opp til på egenhånd, for internatet kommer på ca. 55 000 NOK, og i tillegg kommer utgifter for skolemateriell, mat, transport osv. Vips, så er målet mitt å tjene opp ca 250 000 NOK. For jeg må ha såpass på bok så jeg ikke går på en smell midt i studiene.

Jeg søkte om utsettelse på plassen til høsten 2013, og det nærmer seg med stormskritt, fristene for å søke internatplass og visum. Og jeg har akkurat klart å spare opp nok til skoleavgiften. Det vil si at jeg fremdeles mangler ca. 150 000 før jeg kan begynne studiene mine. Det er med tungt hjerte jeg innser at det ikke vil bli noe av i år heller. Så jeg prøver så godt jeg kan å akseptere at jeg må jobbe enda ett år. To år av livet mitt i stillestående, kun fordi jeg ikke får lån. Jeg kunne begynt første året på bachelor studiet til høsten, men her går jeg, med plass på studiet og alt, og gjør mitt beste for å spare opp penger. Hvis jeg ikke begynner Foundation studiet i september, mister jeg plassen og må søke helt på nytt. Lage ny portefolie, søknad og antakelig må jeg ha en ny språktest også.

Må bare si at jeg har full forståelse for at ungdommen gir opp når du får murveggen slengt i fjeset på denne måten. At ungdom som faktisk vet hva de vil, og har lyst til å ta videre utdanning, gir det opp når systemet motarbeider deg. Jeg tviler på at jeg er alene i min situasjon, og synes det er for dumt at våre liv blir satt på vent på grunn av noe sånt som dette. Ser venner som drar på folkehøyskole og har et kjempe kjekt år der, og får støtte av lånekassen. Hvordan kan det da ha seg at ett forkurs til høyere utdanning ikke blir støttet? Det er et fulltids studie på 33 uker, og et inntakskrav på et bachelor studie. Det gir ingen mening.

Noen vil kanskje si at jeg kan ta en tilsvarende utdannelse i Norge, men det er da snakk om to år i lære, og det finnes kun ett par læreplasser i Norge. Man må da vente på en ledig plass, og det er ikke sikkert man er så heldig at man får den en gang. Bachelor studiet er over tre år på skole med lærere og samarbeid med bedrifter. Kan trygt si at jeg er ganske irritert på lånekassens system, og vil påpeke at regelverket kunne trenge en oppussing.

Sånn, der har du bakgrunnen for alle mine fremtidige irriterte, deprimerte og frustrerte poster på denne bloggen. Nå når alt det negative er blitt luftet, så kan jeg nevne at jeg brenner for denne utdannelsen. Dette er noe jeg virkelig vil, og jeg har allerede jobbet i ett år for å kunne realisere den, og jeg jobber ett år til om jeg må. Jeg gir ikke opp selv om jeg slår hodet i murveggen. Hvis jeg gir opp, hva står jeg igjen med da? Knuste drømmer og ingen anelse om hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jeg er kanskje nedfor akkurat nå, skuffet og frustrert, men jeg er hverken knekt eller nedbrutt. Jeg vet hva jeg vil, og hva drømmene mine er, og det er jeg villig til å jobbe og kjempe for. For når alt kommer til alt, jeg vet det er verdt det i lengden.