Litt papp her, teip der og hva får man da?

Nei, det er ikke godt å si. Det kan være så mangt det, men i mitt tilfelle skal det bli et instrument. Og jeg har laget meg en pappeske fylt med en slags nagler i metall. Den lager lyd, så det er et instrument. Jeg holder også på med et annet lite lyd prosjekt, men det er hemmelig inntil videre.

I dag har vi jobbet videre med presentasjonen vår, og vi fikk et nytt medlem i gruppen, en jente fra Usbekistan. Vi vandret litt ute for å lete etter andre ting enn papp som kunne lage lyd, og lyktes med det i skolens bakgård. Utrolig hva man kan finne når man trenger noe til å bråke med. Hvert enkelt instrument er i ferd med å bli ett stort et, og vi skal finne ut hvordan vi skal bruke det i morgen.

image

Det er fascinerende hvor mange forskjellige ideer og løsninger folk kommer opp med på samme oppgaven. Viser hvor mange forskjellige måter å tenke på som finnes. Hvis du noensinne har lurt på hvordan et studio ser ut under en skapelses prosess, så er det noe alla dette:

image

Bygningen vi holder til i ser slik ut fra utsiden:

image

Og naboen rett over gaten ser slik ut:

image

image

Det er en del fine bygninger i området.

image

Alt i alt en god dag, avrundet med koselig filmkveld i tv rommet med de andre studentene. Spennende hva morgendagen vil bringe 🙂

Advertisements

Så var jeg i gang!

Det har skjedd mye på få dager. Lørdag var den store dagen hvor jeg drasset med meg tre kofferter og sjekket ut av Bankside House hvor jeg oppholdt meg i to uker. Etter å ha sjekket ut og klart å bestille taxi, spiste jeg frokosten (to croissanter) jeg hadde kjøpt når jeg tok ut kontanter til taxien. Bilen kom omsider rullende inn foran inngangen og kofferter ble lesset inn før vi satt oss i bilen og fant ut hvor jeg skulle. Ca 20 minutter senere står jeg utenfor Sir John Cass Hall, mitt nye hjem det neste året.

image

Så fikk jeg flyttet alle tre koffertene innenfor og ble møtt av Allan, chief executive. En liten omvisning av fasiliteter før jeg fikk nøkler og betalte leien frem til jul. Så var det opp trappene til toppetasjen, jeg fikk litt hjelp, og en kjapp omvisning der av UAL’s Social Programme representanten og en annen. Rommet er lite, men koselig. Selv om det er trangt om plassen i de tre skuffene jeg bruker til klær. Og du kan se et lite svart kjøleskap der, det er det eneste kjøleskapet vi har…

image

Jeg måtte en tur ut og kjøpe et par ting, som dyne, pute, noen håndklær og klessbøyler. Pimark er kjekt å ha! Det tar tid å pakke ut tre kofferter og finne ut hvor man skal gjøre av alt sammen, men jeg kom nå i mål til slutt.

image

image

image

image

image

image

Sir John Cass Hall ligger i Hackney, som er i Øst-London. Det er ikke langt til Victoria Park, som jeg gleder meg til å undersøke nærmere.

Kjøkkenet er rent og pent, og blir rengjort hver dag. Vi har en stor fryser med åtte skuffer som skal deles på ti personer… får vel satse på at det går det også.

image

image

image

Og når man får tilbud om å forsyne seg av kjøkkenredskaper helt gratis, så sier man ikke nei!

image

Når jeg sjekket inn ved ankomsten min, fikk jeg en boks, en velkomstgave fra skolen.

image

image

Oppi der fant jeg en energi drikk, en pakke nudler, en liten godtepose, en lokal guide snekket sammen av skolens sosiale team, et simkort og et annet kort jeg ikke har undersøkt nærmere enda. Simkortet var veldig praktisk, da de hadde supre og veldig billige løsninger, og voila så hadde jeg fått meg engelsk nummer. Kommer aldri til å huske alle de tallene!

Etter utpakking og innredning var det velkomst party på oppholdsrommet for UAL studentene (stort sett bare vi som har flyttet inn så langt) med gratis pizza og drikke. Dette ble arrangert av skolens sosiale team. (UAL har visstnok UK’s mest aktive Social Programme, som det heter, og de arrangerer sosiale arrangementer på internatene for sine elever). Det var en hyggelig kveld hvor vi fikk hilst på hverandre og begynt å bli litt kjent.

Søndag ble en avslappende dag, med litt justeringer i innredningen, en handletur til Tescoen rett rundt hjørnet og handlet noen småting jeg trengte. Som glass og litt mat. Jeg møtte en annen norsk jente som bor borti gangen, og som jeg ble litt bedre kjent med senere på kvelden når vi ble med på velkomst festen. Hva kan jeg si? Gratis middag og sosialt samvær. Det var kommet noen nye fjes og det ble nok en koselig kveld. Når mangen for på fest (det er sinnsykt mange Freshers fester ute og går) ble jeg sittende og prate med en hyggelig britisk jente som heter Eliza. Nok en hyggelig kveld.

Mandag var det opp tidlig og komme seg av gårde til skolen. Jeg tok overgunnen, og jeg har nå opplevd hvordan det må føles i en sardinboks, når det er så mange folk at man ikke trenger å holde seg fast for å bli stående oppreist når toget starter og stopper. Fremme på Peckham Rye klarte jeg å finne en buss som gikk til universitetet, men la oss si det sånn, med den trafikken hadde det vært fortere å gå. Men frem kom jeg nå.

image

Før man kan starte skolegangen må man gjennom en liten prosess som de kaller “enrolment”. Her går de igjennom dokumentene du brukte når du søkte om plassen, tar fotokopier, og samler inn litt info som telefonnummer. Jeg fikk æren av å betale resten av skolepengene, jeg betalte depositumet før jeg dro til England, og vips for 96 000 ut av kontoen min. Et litt deprimerende øyeblikk. Etter det var i orden kunne jeg sette meg i køen for å få student ID-en min, også var jeg  ferdig. En kjapp tur ned i kunstbutikken i kjelleren og kjøpe startpakken før jeg satte kursen tilbake mot stasjonen.

Jeg klarte å holde kursen rimelig bra, og fikk tatt en svipptur innom en poundshop (en butikk hvor topp prisen er ett pund), hvor jeg fikk anskaffet et par ting som fremdeles manglet til kjøkken og rom, før jeg fortsatte videre. Og videre og videre. Et øyeblikks fortvilelse mens jeg prøvde å finne ut hvor i alle dager jeg var havnet, før jeg oppdaget at jeg hadde oversett skiltet inn til overgrunnen og gått noen hundre meter forbi. Vel inne tok jeg en bomtur på et tog, og hoppet av på neste stasjon og ventet på riktig kollektiv tjeneste.

Når jeg endelig var tilbake på rommet mitt var bena godt slitne og jeg var sulten som en ulv. Så da ble det en liten hvilepause og et lite middagsmåltid. Nudlene smakte godt de. (Gratis middag enda en dag.) Så dro jeg sammen med to andre jenter for å være med på Jack The Ripper Tour i Whitechapel. Noe som var svært interessant. Guiden, Lindsay Siviter, kunne sakene godt. Hun har jobbet med BBC på dokumentarer og driver med grundig researching på temaet, og underveis mens vi vandret i gatene og stod på stedene de stakkars kvinnene ble brutalt myrdet, fikk vi høre fakta, se bilder av både gatene og ofrene, og fikk høre de siste nye faktaene som var kommet frem i lyset. På et tidspunkt fikk vi se bilde av et brev som nylig var kommet frem, som er svært sannsynlig er fra den faktiske morderen. Med andre ord, svært spennende og lærerikt.

Tirsdag ble en rolig dag med en sen start, og planlegging av meny og skriving av handleliste. Etter det var det ut og handle inn, og vandre rundt i butikken mens jeg prøvde å finne ut hva alt sammen var for noe. Og nøye vurdering av de forskjellige merkene og prisene. Totalt ble det en prislapp på £56 for 39 varer. Syns ikke det ble så gale. Har nå kjøpt inn nødvendige ting som salt, pepper, annet krydder, ris, pasta osv, samt store pakker med diverse kjøtt som ble merket og for rett i frysen. Satser på at jeg har litt middager en stund. Middagen ble en hurtig ferdig pose, som jeg ikke kommer til å prøve igjen.

image

Onsdag, første skoledag. Jeg drasset med meg utstyret og fant frem til riktig rom. På foundation kurset er det rundt 650 studenter, fordelt i mindre grupper på forskjellige rom. Takk og lov, jeg lurte litt på hvordan det skulle gått med 650 studenter i ett rom. Inne på rommet hilste jeg på de andre som var kommet, og vi tok den obligatoriske runden med navn og hvor man kommer fra. På det tidspunktet var vi åtte i rommet, hvor av en var fra England og resten fra forskjellige land. Senere, når alle var kommet og vi hadde møtt “lærerne” og blitt proppet full av informasjon, ble vi delt inn i grupper og fikk et prosjekt med tidsfrist fredag. Oppgaven består av ordet stikkordet “play” og vi skal lage en eller annen form for presentasjon som skal gjennomføres på fredag. Lykke til!

Gruppen min består av fire, inkludert meg, og det er en fra Hellas, en fra Frankrike og en fra Slovakia. En ganske internasjonal gruppe med andre ord. Vi klarte å komme opp med et par ideer, hvor noen ble vraket og vi til slutt kom frem til at vi ville ha lyd som tema. Mer vil jeg ikke si enda 😉

Vel hjemme igjen, måtte jeg en kjapp tur å handle brød og melk til matpakken og frokosten, før jeg bestemte meg for hva jeg ville ha til middag. Jeg sendte en melding til Eliza for å høre om hun var opptatt med noe, og det endte opp med at jeg pakket med meg panner, fat og mat ned på kjøkkenet hennes og så lagde vi mat i fellesskap mens vi maste og ble bedre kjent. Middagen ble spagetti og parmesan skinke surret sammen med løk på stekepannen. Og med litt oregano og basilikum også. Et velsmakende måltid, og mye hyggeligere enn å stå muttens alene på kjøkkenet her oppe. En artig dag, og jeg ser frem til å fortsette med prosjektet i morgen. Fikk en god ide på vei hjem :3

Like før!

Med 8 dager igjen til avreise begynner det sakte men sikkert å gå opp for meg at jeg har klart det. Jeg har faktisk klart det! I kjølvannet av denne oppdagelsen kommer jeg på at det bare er 8 dager til jeg reiser… Har jeg husket alt jeg må gjøre før jeg drar? Er alt jeg må ordne med skolen og internatet før avreise gjort?

En kjapp titt på min “to-do” liste forteller meg at jeg har fire ting igjen som må gjøres.
1. Betale depositumet til skolen. Jeg er blitt rådet til å vente med dette til jeg har fått resultatet fra IELTS testen, som jeg tok på lørdag som var.
2. Forhåndsbestille utstyrspakke fra skolen. Den mailen burde ikke ta lang tid å skrive egentlig.
3. Journal utskrift. Må ta en telefon til fastlegen tror jeg.
4. NAV/folketrygden. Må bare fylle inn skjemaene så kan jeg sende dem og krysse denne av listen.
5. Ringe det nummeret i den mailen jeg fikk og få fikset problemet med innlogging på skolemailen. Ja, det har jeg utsatt lenge nok nå.

Heldigvis ikke så mye igjen på listen. Men det er mer enn nok. Man tenker liksom ikke så mye over hva som faktisk må ordnes når man søker, men i det øyeblikket du har fått plassen og mailen med informasjon… Og så, når man begynner å søke litt rundt på internett dukker det flere ting man ikke hadde tenkt på eller var klar over.

For eksempel: Jeg får ikke støtte fra Lånekassen og skal oppholde meg utenlands oppunder 12 måneder, da kan jeg stå i fare for å miste medlemskapet i folketrygden. Så da må jeg søke om å opprettholde medlemskapet.

Jeg har meldt fra til UD om mitt utenlands opphold, meldt meg inn i ANSA og kjøpt student forsikring der. Venter bare på forsikringspapirene. Bankkonto, det må jeg opprette i England, og siden jeg ikke får støtte fra Lånekassen trenger jeg ikke å tenke på gebyrer og sånt ved overføringer. Jeg kan bare overføre hele beløpet til den engelske kontoen med en gang. Kanskje jeg skal se litt på hvilke muligheter innenfor banker før jeg drar.

Pakke, ja. Klær, den haugen vokste svimlende fort! Og så kom dilemmaet når man har lagt til side alt man skal pakke, hva i alle dager skal jeg gå med i mellom tiden? Pakkelisten er lang, så vi får håpe at det går ned i koffertene også. Nå har jeg jo faktisk anledning til å benytte pappa og min søster Elisabeth sine kofferter også, og jeg har en liiiten mistanke om at det kan bli nødvendig.

De skal være med meg over og tilbringe den første uken i London, og vi har en liste med ting vi skal oppleve sammen. En liten ferie før jeg flytter inn på internatet og skolen begynner. Gleder meg stort!

Onsdag hadde jeg og min bestevenninne en felles “farvell-fest” hos meg sammen med et par nære venner, og vi storkoste oss! Hun flytter til Oslo i dag, og jeg gleder meg til vi begynner å utveksle opplevelsene våre. Vi utdanner oss begge innenfor samme yrkesområde, nemlig teater og film. Hun har valgt spesial effekter, og jeg er ganske sikker på at hun kommer til å stortrives med det!

Snart er det min tur til å legge ut på flyttefot, og tanken som oftest ruller igjennom hodet mitt er, endelig. Nå skjer det.

Den som jobber hardt kommer seg frem

Så etter to år med jobbing og sparing, og noen måneder til med jobbing vil jeg omsider ha spart opp nok til å betale både internat og skolepenger. Jeg har fått skoleplassen, og nå kan jeg, endelig, begynne å legge skikkelige planer! Og det beste er den følelsen av at jeg har klart det. Jeg har lyktes med å nå første steget av drømmen min. I lykkerus? Ikke i det hele tatt 😛

Jeg skal nå søke internat plass og har allerede sett meg ut det jeg helst vil bo på, som er 5 minutter fra skolen. Det vil komme på rundt 70 000, så jeg kan ikke være rundhåndet med pengene akkurat. Noe jeg har tenkt å undersøke er om jeg kan få jobbe litt ved siden av studiene, så jeg får spedd på sparekontoen litt. Jeg slipper visum siden Norge er med i EØS avtalen, så en ting mindre å tenke på. Det er overraskende mye man må tenke på forresten. Med studier i utlandet. Det er ting som å opprette bankkonto, registrere seg hos en lege og tannlege, helseforsikring, mobil abonnement, og sikkert andre ting jeg ikke har funnet ut av enda. Men hva betyr vel det når alt sammen er så spennende?

I første omgang blir det å søke internat, som jeg kan gjøre fra 8 mai. Søker jeg før 1 juni er jeg garantert plass på et av universitets mange internater rundt om i Londons området. Jeg har allerede begynt å tenke over hva jeg har lyst å ha med meg. Og insett at jeg må revurdere det meste, da alt i innholdet i bokhyllen kommer til sende overvekten på flybagasjen til himmels. Og da var jeg ikke kommet til symaskinene og stereoanlegget…eller samlingen med historiske kostymedramaer. Jepp, en revurdering er høyst nødvendig her. Men jeg kan ikke dra uten buen, eller håndarbeids redskapene mine. Buen er nå ikke tung i hvert fall. Får jeg den ned i kofferten? Nei. Hmpf! Hvor er Mary Poppins sin veske når man trenger den?

Jaja. Slipper å tenke på ting som sengetøy og kjøkken redskaper, håndklær osv. Det fins startpakker for studenter man kan bestille og få levert til internatet. Også har man jo alltids Ikea 🙂

Oh herlige fryd! Jeg skal flytte til England og studere. Hvis ikke det er spennende så vet ikke jeg! 8 september er den store dagen, da begynner jeg på universitetet. Og jeg flytter bort 1-2 uker før. Slutten av august virker veldig langt unna akkurat nå, men med tanke på alt jeg må forberede så er det gjerne like greit 🙂

Jeg kommer til å oppdatere bloggen her med jevne mellomrom og ta dere med på reisen mot min store drøm. Bachelor i Costume Interpretaion, forhåpentligvis er jeg der om ca 4 år. Men jeg tar ett år av gangen, og første året har jeg jobbet hardt for å få til. Nå skjer det, og Foundation Diploma in Art & Design på Camberwell College of Arts kan føres opp i årets kalender.

Til neste oppdatering kommer, god påske!

Deprimerende måned dette ble…

Ja, nå er sommeren snart ferdig og høsten står for dør. Alle de kjekke tingene som har oppholdt meg i ferien er over og jeg har nå satt meg ned for å søke jobb. Lettere sagt enn gjort, og så må man selvfølgelig få seg et slag i trynet etter så mange fantastiske opplevelser de siste månedene. Fikk mail fra skolen i dag med joining letter, equipment list osv… Kan trygt si jeg ble brutalt slengt tilbake til den kalde harde virkeligheten. Det er skikkelig frustrerende å sitte her med skoleplassen i fanget, for andre år på rad, og ikke kunne komme i gang. Og samtidig se alle vennene mine fortsette eller begynne på sin utdannelse. Det er rett og slett deprimerende. Til alle som gir opp og får seg en eller annen jobb i stedet, jeg forstår dere så altfor godt. Håper bare jeg får en jobb snart, og jeg må begynne å bygge opp en ny portefølje også. Flotte greier. 

Jeg skal avslutte denne posten før jeg blir hissig tror jeg.

Deppe post…

I dag sitter jeg i solen og depper. Fristene for å søke visum og internat nærmer seg og med mindre jeg får 100 000 plutselig inn på konto kan ikke jeg søke noen av delen 😦 Normalt sett hjelper det å fordype seg i tegning, men i dag er hverken hjerte eller sjel med og jeg klarer ikke å få til noe brukbart. Og det gjør meg enda mer deppa. Ond sirkel. Når man depper må man ha deppe musikk, og en sang beskriver spesielt godt hvordan jeg føler meg for tiden. James Walker sin sang “Down”

http://m.youtube.com/watch?v=VvGYYg40Ijw

Nå er jeg ikke så langt nede at jeg gir opp, og et parti i Demi Lovatos sang “Skyscraper” beskriver i grunnen meg veldig godt:

“You can take everything I have
You can break everything I am
Like I’m made of glass
Like I’m made of paper

Go on and try to tear me down
I will be rising from the ground
Like a skyscraper, like a skyscraper”

For jeg lar meg ikke knekke av litt motstand, ikke av noe. Veien er kanskje blitt brattere og mer svingete, men ikke uoverkommelig.

Siden livet mitt ikke er på øverste hylle for tiden er jeg veldig glad for at jeg har ting å se frem mot i sommer. Bjørgvin Marknad om 12 dager som jeg gleder meg veldig til, en helg på kvamskogen med bestevenninnen min med fjellturer i juni, skal kanskje en tur til Gudvangen i juli, Harudes vikingmarked på Lygra i juli, kanskje en tur til Trondheim med min søster og høydepunktet: tre døgn i Manchester første helgen i august! Det blir med min bestevenninne og to herlige jenter fra Troms vi treffer for første gang der. Gleder meg enormt til det, og til vår andre (tredje) Skype date i kveld. Jeg håper også at jeg får til en tur til min tyske venninne som studerer i Edinburgh, er ett år siden jeg så henne sist.

Gjør mitt beste for å fokusere på alt det positive som skjer, ellers kommer jeg til å stupe rett ned i avgrunnen. Men nå skal jeg avslutte og deppe videre med fuglekvitringen og musikken 🙂

P.S. For dem som ikke gadd å høre sangen men er interessert i hvorfor teksten passer med livet mitt:

“I don’t know where I’m at
I’m standing at the back
And I’m tired of waiting
Waiting here in line, hoping that I’ll find what I’ve been chasing.

I shot for the sky
I’m stuck on the ground
So why do I try, I know I’m gonna fall down
I thought I could fly, so why did I drown?
Never know why it’s coming down, down, down.

I’m not ready to let go
Cause then I’d never know
What I could be missing
But I’m missing way too much
So when do I give up, what I’ve been wishing for.

I shot for the sky
I’m stuck on the ground
So why do I try, I know I’m gonna fall down
I thought I could fly, so why did I drown?
I’ll never know why it’s coming down, down, down.
Oh I am going down, down, down
Can’t find another way around
And I don’t want to hear the sound, of losing what I never found.

I shot for the sky
I’m stuck on the ground
So why do I try, I know I’m gonna fall down
I thought I could fly, so why did I drown?
I never know why it’s coming down, down, down.

I shot for the sky
I’m stuck on the ground
So why do I try, I know I’m gonna fall down
I thought I could fly, so why did I drown?
It’s coming down, down, down.”

En introduksjon av meg og hva denne bloggen sentreres rundt, du finner det også på “Om meg” siden :)

Howdy

Hei på deg!

Jeg er en jente på 22 som holder på med å utdanne meg til kostymesyer. Eller, det er det jeg prøver på. Jeg heter Katrine forresten, og skal nå fortelle litt om min studie situasjon. Denne bloggen kommer til å være sentrert rundt alt som har med dette å gjøre, men la oss komme i gang.

Jeg har fullført tre års videregående og har oppnådd generell studiekompetanse, noe man trenger for å kunne studere i utlandet. Og det er her problemene begynner. Jeg skal studere i England, og søkte på bachelor studiet Costume Interpretation på Wimbledon College of Art. Under telefon intervju med skolen fikk jeg høre mye positivt rundt portefolien jeg sendte med søknaden, og at jeg hadde mye potensiale, men…. (det er alltid et men, ikke sant?) de kunne ikke ta meg inn uten et Foundation Diploma. Dette kan man få ved å gå ett år på Camberwell College of Arts og ta kurset Foundation Diploma in Art and Design. I grunnen ikke noe stort hinder i og med at jeg fikk tilbud om plass der på telefonen og det var i tillegg et ubetinget tilbud. Etter at telefonen var lagt på og spenningen og gleden hadde lagt seg litt, var neste skritt å undersøke hvor mye lån jeg kunne få til å dekke gildet. Ikke et eneste øre. Kurset regnes som ett forkurs, og blir derfor ikke støttet av lånekassen, men selve bachelor studiet kan jeg få støtte til. Men hvordan skal jeg kunne begynne med den uten forkurset som jeg må ha for å komme inn?

Så i stedet for å fortsette utdannelsen høsten 2012 som planlagt, ble jeg nå gående hjemme og prøve å få meg jobb av noe slag. Nevnte jeg at skolepengene alene kommer på £10 915? Det tilsvarer ca. 100 500 NOK (14/5-13). Dette har jeg jobbet for å spare opp penger til på egenhånd. For jeg skal ha den utdannelsen. Men det er ikke bare skolepengene jeg må spare opp til på egenhånd, for internatet kommer på ca. 55 000 NOK, og i tillegg kommer utgifter for skolemateriell, mat, transport osv. Vips, så er målet mitt å tjene opp ca 250 000 NOK. For jeg må ha såpass på bok så jeg ikke går på en smell midt i studiene.

Jeg søkte om utsettelse på plassen til høsten 2013, og det nærmer seg med stormskritt, fristene for å søke internatplass og visum. Og jeg har akkurat klart å spare opp nok til skoleavgiften. Det vil si at jeg fremdeles mangler ca. 150 000 før jeg kan begynne studiene mine. Det er med tungt hjerte jeg innser at det ikke vil bli noe av i år heller. Så jeg prøver så godt jeg kan å akseptere at jeg må jobbe enda ett år. To år av livet mitt i stillestående, kun fordi jeg ikke får lån. Jeg kunne begynt første året på bachelor studiet til høsten, men her går jeg, med plass på studiet og alt, og gjør mitt beste for å spare opp penger. Hvis jeg ikke begynner Foundation studiet i september, mister jeg plassen og må søke helt på nytt. Lage ny portefolie, søknad og antakelig må jeg ha en ny språktest også.

Må bare si at jeg har full forståelse for at ungdommen gir opp når du får murveggen slengt i fjeset på denne måten. At ungdom som faktisk vet hva de vil, og har lyst til å ta videre utdanning, gir det opp når systemet motarbeider deg. Jeg tviler på at jeg er alene i min situasjon, og synes det er for dumt at våre liv blir satt på vent på grunn av noe sånt som dette. Ser venner som drar på folkehøyskole og har et kjempe kjekt år der, og får støtte av lånekassen. Hvordan kan det da ha seg at ett forkurs til høyere utdanning ikke blir støttet? Det er et fulltids studie på 33 uker, og et inntakskrav på et bachelor studie. Det gir ingen mening.

Noen vil kanskje si at jeg kan ta en tilsvarende utdannelse i Norge, men det er da snakk om to år i lære, og det finnes kun ett par læreplasser i Norge. Man må da vente på en ledig plass, og det er ikke sikkert man er så heldig at man får den en gang. Bachelor studiet er over tre år på skole med lærere og samarbeid med bedrifter. Kan trygt si at jeg er ganske irritert på lånekassens system, og vil påpeke at regelverket kunne trenge en oppussing.

Sånn, der har du bakgrunnen for alle mine fremtidige irriterte, deprimerte og frustrerte poster på denne bloggen. Nå når alt det negative er blitt luftet, så kan jeg nevne at jeg brenner for denne utdannelsen. Dette er noe jeg virkelig vil, og jeg har allerede jobbet i ett år for å kunne realisere den, og jeg jobber ett år til om jeg må. Jeg gir ikke opp selv om jeg slår hodet i murveggen. Hvis jeg gir opp, hva står jeg igjen med da? Knuste drømmer og ingen anelse om hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jeg er kanskje nedfor akkurat nå, skuffet og frustrert, men jeg er hverken knekt eller nedbrutt. Jeg vet hva jeg vil, og hva drømmene mine er, og det er jeg villig til å jobbe og kjempe for. For når alt kommer til alt, jeg vet det er verdt det i lengden.